Thor: God of Thunder

At det er så få lisensspill som ikke når opp i toppen er i grunnen merkelig, men det som kjennetegner et slikt spill er at det virker uferdig og har en del feil og mangler. Stemmer dette med Thor: God of Thunder?

***Anmeldelsen skrevet av Hilde Berg***

Spillet ble sluppet til både XBOX 360, Wii, PS3 og 3DS samtidig og bygger på filmen Thor, men utover karakterene og til dels omgivelsene er ikke spillet likt filmen i det hele tatt. Spillets storymode er ganske rett frem. Man følger en vei og sloss mot bølger av fiender, før man på slutten av hvert kapittel møter en boss. Thors våpen er hammeren og denne forbedres etter hvert som spillet går ved at man plukker opp runer som gir spesielle egenskaper. Underveis får man hjelp ved at det dukker opp komboanvisninger på skjermen. Disse må gjennomføres for å fjerne anvisningene.

Spillet er i grunn ganske kjedelig der man står og kaster Mjøllner, Thors hammer, gjentatte ganger mot fiendene som kommer. Dette avløses av større bosser på slutten av kapitlene og disse redder spillet på mange måter. Selv om fiendene er enkle å ta og ikke den store utfordringen, er bossene ganske kult laga. For eksempel møter man Ymir, en ”frost giant”. Han kan inhalere Thor og man kan da se han som en silhuett inni Ymir. Innimellom møter man andre utfordringer slik som store steiner som faller og et syreregn som Thor må skjule seg fra ved å bære en stor stein. Men dette er likevel ikke nok til at den endeløse drepingen av fiender føles verdt det.

I tillegg til storymode finnes det både en Survival mode og en Frostgrinder mode. I Survival mode skal man prøve å se hvor lenge man kan overleve mens det kommer bølge på bølge av fiender. Kampen er ikke annerledes enn i Story mode og blir derfor fort kjedelig. I Frostgrinder mode kan man i tillegg til Thor velge å spille en av to andre figurer, Sif og Volstagg. Man kan også åpne for å spille hvilken som helst annen norrøn gud man møter i spillet. Selv om de forskjellige karakterene føles ganske forskjellige å spille, Sifs sverd er ganske annerledes enn øksa til Volstagg, blir det likevel ganske kjedelig å gå ned en gang og sloss mot bølge etter bølge av troll som kommer og man vinner omtrent uansett. Det blir for ensformig.

Dessverre er spillet veldig ensformig og man blir sittende og trykke på samme knappen gjennom store deler av spillet, dog med små variasjoner i kampen mot bossene.

***Anmeldelsen skrevet av Hilde Berg***