UrsaMinora

For mange fjes på Facebook

Publisert 18/09.11 12:05 av UrsaMinora - 0 kommentarer

I dagens samfunn er det blitt så forbanna viktig å dele alt med alle. Internett har lagt alt til rette for at vi skal oppdatere verden om hva vi driver på med, og vi slaver alle for Facebook, Twitter og diverse nettsamfunn.

Facebook er utvilsomt det mest populære av nettets møtepunkt, og fjesboka er muligens mer lest enn både bibelen og IKEA-katalogen.
Det er en vane, eller uvane om man vil, å sjekke innom nettsida flere ganger daglig, men jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor. Jeg logger meg på, sjekker mine venners statusoppdateringer, men jeg driter egentlig i hva de driver på med. Tydeligvis har jeg ingen problemer med å titulere fyren jeg har hilst på to ganger som en venn. Jeg tar ukritisk inn folk under mine vinger. Folk jeg avskyr, og som avskyr meg, forespør vennskap. Facebook har utviklet seg til å bli en bekjentskapskontroll, og en konkurranse om hvem som kjenner flest.

Den største logiske bristen i Facebook, er at folk liker absolutt alt. Enhver statusoppdatering blir likt av flere titalls tenåringer, og et par middelaldrende kvinnemennesker som har kommet seg på nett. Om man forteller verden at man har influensa eller er blitt smittet av pesten, smiler den tilbake og sier at det er flott at man er sengeliggende. Facebook er alltid svært kynisk. Unntaket er hvis man er tenåringsjente og har oppdatert profilbildet sitt. Da vil det strømme på med meldinger om hvor fin og søt man er, og tenåringsjenta spiller smigret og beskjeden. Hun svarer at det ikke er hun som er den søte i kommentarboksen, og en hjerte- og smilefjeskrig utspiller seg over de neste par minuttene. Dette går ut på å være mest kreativ med tastaturet, og tegne de mest underfunderlige fjes med tegn og bokstaver. Selv har jeg ikke opplevd noen slik aktivitet på mitt profilbilde. Besynderlig, men greit nok.

Selektivitet er en dyd. Om Facebook skal virke optimalt, tror jeg vi bør bli litt flinkere til å velge vekk. Ikke bare hvem man skal omtale som venner, men også hva man vil dele med disse individene. Hvor interessant er det for omverden å vite at jeg spiser arme riddere og en smoothie til lunsj? Jeg blir i alle fall frustrert over all min medungdom som forteller meg alt om deres matvaner, matteprøver og fritidsaktiviteter. Jeg bryr ikke om hvilke sanger de danser ompa til, og det interesserer meg fint lite hvem som er blitt kjærestepar i min omgangskrets. Med Facebook kom privatlivets død.

Men selv om jeg ikke bryr meg om mine medmenneskers aktiviteter, er jeg innom flere sosiale nettsider daglig. Ufrivillig er jeg oppdatert på omverdenen, og jeg husker flere detaljer fra andres hverdag enn min egen. Og selv om jeg ikke fatter noen interesse for andres liv, vil jeg helt sikkert danse for fjesbokas pipe. Jeg vil nok aldri klare å logge av.